Reisebrev fra Kjell O. Stave

       Etter og ha seilt langt og lenge for og komme seg til Disse små øyene midt i stillehavet skulle det bli godt og finne seg en pub og leske seg med en kald pils. Da jeg ikke har kjøleskap på båten så må jeg som regel kjøpe luksusvarer som øll på pub men her var det jammen ikke lett og finne det gitt. Etter at alle små og store øyer her har blitt frelst og barbarene omvendet til godtroende katolikker så er der ikke mye som er igjen av kulturen som kaptein cook opplevde med piker vin og sang. Her er det nå så konservativt som det kan bli. Jeg fant omsider en kald en på det eneste hotellet på Hiva Oa men den kom med en annerledes kalddusj. Prisen?, her koster øllen ca 35 kroner og for meg som er vant med og betale 50 hjemme skulle det i teorien være billig men når man ikke har jobb lenger og er vant med prisene fra sør amerika (5 kroner) så sier det seg selv at det ble med en. Noen dager senere var jeg litt heligere og traff en rik Tysker som spanderte noen runder i mens jeg fortalt om seiling og reisen. Det har forresten hendt flere ganger at jeg blir spandert på av nysgjerrige turister. På denne øyen gikk det så langt at en Canadier la igjen hundre dollar eller ca 600 kroner bare for gøy. Han hadde en gang for lenge siden haiket over canada og blitt gitt så mye penger at han synes at han måtte begynne og gi igjen. takker og bukker

     I tillegg til og besøke den gale maleren 'Paul Gogain's grav så seilte vi en del rundt på småøyene her og besøkte små landsbyer og ubebodde havner. Vi stiftet bekjentskap med noen lokale og fant endelig den sydhavske gjestfriheten. Etter en grusom nattseilas fra en plass til en annen endte vi opp i den verste lille bukta jeg har sett (Ua Huka)  men været kan jo ikke de lokale hjelpe for og ikke skal jeg klandre dem for noe heller. Jeg var så heldig og treffe en liten familie som bare for moro kjørte meg rundt på hele øya og ga meg frukt i lange baner. Mannen i huset jobbet på flyplassen som flygeleder og brannmann og en tur dit måtte jeg bare ta for hvordan kan en person være både flygeleder og brannmann?. Jeg ble med opp i kontrolltornet som så ut til og være fra andre verdenskrig og hørte han fortelle at der ikke var hverken hest eller ku på rullebanen før han sprang ned til den lille brannbilen sin og ventet på flyet. Jeg synes systemet funket utmerket helt til jeg hørte piloten begynne og prate i radioen igjen, ikke vet jeg hva han sa men han fikk i alle fall ikke svar for tårnet var tomt!.

     I bøkene jeg hadde lest på vei over her hadde jeg lest en del om No-no fluene. De skal visst nok være verre enn mygg da kløen ikke setter inn før dagen etterpå så du vet ikke helt om du har blitt stukket eller ikke, vel vi så ingen av disse fluene så når vi endelig traff på en sverm så var vi totalt uforberedt. På Tahuata i en liten ubebodd bukt hvor vi plukket frukt og koste oss med bål på stranda så fikk jeg 40-50 og Darryl 200-300 hundre fluestikk. Kløen var intens og ikke særlig behagelig. Kan ikke klage for mye på ting som dette da det er prisen man betaler for og være i varme strøk hele tiden men at de skulle vare i over en uke var ikke særlig moro. Min eneste trøst var at Darryl hadde det verre.

     Under klargjøringen til og reise videre fant jeg ut at motoren hadde funnet det for godt og svikte meg igjen, denne gangen var der rustet et hull fra termostaten (vannkjølingen) og rett inn i kammeret til stempelet. Jeg var i grunnen rede til og hive hele greia over bord og bruke den som anker da jeg fikk besøk av naboen Paul. Sammen lappet vi hullet med stålplast og en stor skrue til og holde plasten på plass og vips så sveiv den igjen. Vel vips og vips, det tok to forsøk, mange banneord, fire dager og flere oljeskift men nå sviver det bedre enn noen gang, foreløpig i alle fall, hehe.

     I skrivende stund sitter jeg på Tuamotos som er siste stopp før Tahiti. Det var her Thor Heyerdal kom med Kon-Tiki flåten sin i 1947 og det er her paradis lever opp til navnet sitt. Der er drøssevis med atoller og krystallklart vann men mer om det i neste brev.

Spesiell hilsen til Alle i Farsund. PS legg gjerne igjen en hilsen i Gjesteboken eller skriv email, det er alltid hyggelig med hilsninger og brev hjemmefra.

Kjell Otto Stave

'Vikingen kommer?'

'Frukt'

'Gratis Dusj nr.1'

'Gratis Dusj nr.2'

'Non-No Fluer'

'Motoren'