Reisebrev fra Kjell O. Stave

     Endelig på land igjen. Det tok oss nokså nøyaktig 24 dager og seile fra Galapagos til Marquesas i Fransk Polynesia. Det blir litt under 10 km i timen og regnes for og være bra?. Vi møtte to andre båter på Galapagos som skulle samme vei og de hadde strørre båter og var mer erfarne. Det den ene båten brukte 27 dager og den andre har ikke ankommet enda så vi er nokså stolte nå. Det å seile non-stopp i 24 dager uten og se land og uten og ha særlig komfor trodde jeg skulle være mye verre enn det faktisk var. Dagene ble etter hvert ganske like men det var aldri kjedelig. Vel det var litt kjedelig når vinden forsvant rett før vi skulle til og se land men hva kan man gjøre. På grunn av det så brukte vi fire i stedet for to dager på de siste 200 Nautiske Milene :(

Bøker som ble lest på turen.

     Det er ikke mulig og ikke miste noe som helst over bord men så lenge vi ikke mister oss selv så går det greitt, dette mistet vi på denne turen: 1 stor suppebolle, 1 medium suppebolle, 1 liten suppebolle, 1 blå bøtte, diverse klesplagg, 2 par solbriller.      

Mat: vel JA det blir en del spagetti. En typisk dag er frokostblanding med puddermelk til frokost, suppepose til lunsj og spagetti til middag. Når vi har fisk så er det fisk til middag. Vi kan lage brød i trykkokeren men det er litt komplisert siden vi har spritkoker og ikke gas. Det er vanskelig og få tak i sprit til konfyren så vi prøver og være litt kjipe med gassen.

Nattevakt?, vi seiler selvfølgelig 24 timer og siden vi bare er to på båten så er det av og til vanskelig og få nok søvn. Vi styrer heldigvis nesten aldri selv, kun når det blåser stiv kuiling og vindstyringen ikke klarer og kompensere for den kraftige vinden. På hele turen så har vi kanskje styrt 2-3 timer for hand :-).   På natta så skrur vi av alle lys og setter vekkerklokka til og ringe hver time. Jeg må innrømme at jeg ikke alltid hørte klokka men vi var ganske alene der ute så det var ingen fare. Hvis det blåste opp kraftig så krenger båten så mye at en våkner allikevel. Vaktrutinen var som følger:  2100-0300  og 0300-0700. Den som har siste vakt lager kaffe og frokost.

     Vi 'blåste' ingen seil i stykker men måtte reparere storseilet flere ganger pga diverse småting. Nøkkelen til starteren brakk så som dere ser på bilde nr. 1 så må den nå tjuvstartes fram til jeg får tak i ny tenningslås. Bananene som dere ser på bilde nr. 3 holdt i ca 5 dager. dvs når de først var modne så hadde vi 5 dager på og spise 130 bananer. Det gikk ikke så fiskene fikk en del. Når man snakker om fisk, vi fisket ikke så mye men dro opp to meterlange doradoer og en 'va-hoo' (tror jeg). Siden vi ikke har kjøleskap eller fryser så må fisken spises opp rimelig kjapt så vi forsøkte oss på litt salting og soltørking men uten særlig hell.

     Vi ankom Fatu Hiva øya som Thor Heyerdal levde ett år på i 30-årene sammen med kona. Det er lenge siden så vi fant bare en gammel mann som hadde sett han men han var 4 år da så han kusket ikke så mye. Det var dessverre heller ikke mulig og komme seg opp til hula hvor han bodde fordi det var for gjengrodd men pytt pytt vi er i alle fall på land.  Vi ble bare 8 timer på denne øya før vi tok en nattseilas opp til Hiva Oa (som er mye større) men for noen begivenhetsrike timer. Etter og ha funnet ut at de ikke hadde brød på den plassen vi ankret opp (Hananavae?) så begynte vi og gå til neste landsby. Det tok oss godt over en time og karre oss halvveis opp det første fjellet og der gikk det opp for oss at vi var på feil vei. Dette var service veien til telefonstolpene. Det var bare og snu. I stedet for så kunne en visst nok ta gummibåten og komme seg til nabobyen på under 15 minutter så vi bestemte oss for og prøve det i stedet for, det gikk fort nok men når vi skulle til og elegant 'surfe' inn til stranda på toppen av en flott stor bølge så fikk vi en bølge rett i trynet i stedet for. Vi ble begge spylt rett ut av gummibåten med penger, kamera og klær. Hehe, jeg begynte øyeblikkelig og le for det var jo ganske komisk (og jeg visste at videokameraet var i en vanntett pose). Det gjør meg ingen ting og bli våt så lenge jeg ikke blir kald. Det tar ikke lang tid og bli tørr her i denne varmen og vannet holder rundt 27 grader. Darryl synes det var så moro at han senere ramlet i sjøen igjen ;-)  Når vi skulle reise så tok jeg gummibåten ut til en liten pir der Darryl ventet med bagasjen. Rett før han skulle til og komme om bord så sklei han på de glatte steinene og alt ble bløtt igjen. Skulle gitt mye for og få disse to beginvenhetene på video, hehe.   

Jeg vil til slutt takke alle de som har sendt hilsen til meg i gjesteboken og på mail. Det er alltid hyggelig men noen ord hjemmefra.  

Kjell Otto Stave

"Fatu Hiva"