Aruba til Cartagena (colombia)

Pa selveste nasjonaldagen, 17 mai driver en ollflaske stille med strommen, noen ganger flyter den i en knop og andre ganger ligger den helt stille. Normalt sett her 60 mil utenfor kysten av Columbia så skulle den ha blitt fyllt med vann og stille ha synket di vel 1000 meterene ned til bunnen av havet. Den kunne ha blitt et fint hus for en liten fisk eller kanskje en blekksprut men ikke i dag. I dag er det like stille som i går og dagen før det, det er havblikk, 30 grader og 100% luftfuktighet. Øllflasken holder hodet over vannet og det gjør det to andre som flyter ved siden av den også. De som kastet dem over bord etter og ha slurpet i seg det lunkne innholdet ser ikke ut til og bry seg mye om tid og sted. De er på dag fem og bare halvveis, etter og ha brukt opp 3/4 av bensinen har de drevet rundt i vannørkenen. Av og til kommer der en liten bris og gir dem et liten avkjøling og en pause fra den brenneden solen men det varer aldri lenge.  Om natten holder de seg våkne slik at de kan komme seg litt framover siden det nattlige regnet bringer med seg en to tre timers vind. På disse to timene kan de av og til ta dem like langt som de klarte og seile de andre 22 timene av døgnet. Hvordan kan de holde ut dette her?, Hvordan kan de bare sitte der og late som om ingenting har hendt når de er fire dager for sent ute?, kan det være den lille rusen de fikk fra øllen de akkuratt hadde rett etter at de hadde drukket punch eller er det det faktum at de rett og slett ikke har noe mer fornuftig og gjøre?. Lite hender her ute. I forgårs var en stor dag, lyden fra snella som fløy ut var klar som torden den dagen. Darryl hylte et eller annet og kjell kastet seg over snella og strammet til, arenaen var klargjort og kampen i gang. Den nederlanske tannlegen som haiker til panam. Daan henter kamera og Darryl  gjør seg klar til og fiske beistet ut av vannet. Etter 20 minutters kamp og en masse fiske-gjetting så viser endelig beistet finnen på ryggen. Det er ikke verden største Hai, kun 1,5 meter men allikevel en hai. Gutta på båten diskuterer livlig og bestemmer seg endelig for og ikke ta den opp i båten. Hva skulle de vel gjøre med en hai?, ja de har grillen klar, den koker nå hamburgere og bakte poteter men det er mye arbeid og klargjøre en hai til grilling (bløddes fort og marineres i melk) og hvordan i heite skal man få haien opp i båten uten og bli avspist en finger eller to først. Tre nye øll flasker blir kastet i vannet.  (det er ok og kaste flasker i havet til sjos, glass er lagd av sand og kantene er ikke skarpe. Dette har vi fra sikre kilder)

Ved solppgang den 9 dagen sa kom vi endelig fram til Cartagena i colombia.  Som ´vanlig´sa hadde vi ikke fatt tak i noen havnekart eller innseilingskart sa det ble og bla i cruising-guidene og se pa pc kart. Havna her er ganske stor sa det tok oss over en time og komme inn til byen og yacht klubben. Cartagena er den eneste byen i colombia som vanlige seilere reiser til, dette er selvfolgelig pga kriminaliteten og den utbredte fattigdommen i landet. Etter og ha hvert her i fire dager sa kan jeg ikke se noe galt heller selv om der nesten daglig gar av en bombe en eller annen plass. Cartagena ble brukt som base nar spanjolene skulle frakte alt gullet de hadde plyndret fra Inkaene osv. Der er store festninger og murer over alt. Gamlebyen hvor de fleste turistene holder til er innegjerdet med en 6 meter hoy borgmur og innenfor er der massevis med restauranter, barer og alle slags boder.

Darryl dunket borti noe med beinet sitt i Aruba og nar vi ankom cartagena sa var infeksjonen umulig og stoppe, vi hadde provd de fleste legemidlene vi hadde ombord men matte bare gi opp. Han gikk til legen og de kuttet opp saret og ga han antibiotika. Som dere ser av bildet sa ma jeg gi han sproyte i baken hver dag. Han sier det ikke gjor vondt men jeg vet ikke om jeg tror han. Sproyten er ca 8 cm lang og ser ikke helt tynn ut heller.   :)

Darryl var her nede i fjor og fortalte at pa veggen i vandrehjemmet sa hang der en lapp fra en Nordmann som satt i fengsel her som onsket besok. Jeg tenkte det ville vaere en god ide og besoke han men nar jeg kom pa vandrehjemmet sa var der dessverre ingen lapp lenger. I stedet for sa traff vi en gjeng med ungdommer og det ble en fin kveld allikevel. I gar traff jeg 3 nordmenn, Eivind og Hugo bor i seilbat og Robert bor her i cartagena. Vi gikk til byen sammen og etter 3-4 timer pa en fortausrestaurant sa spurte jeg Robert om han visste noe om denne nordmannen som sitter fengslet her nede,  ´Der sitter ingen nodmenn i fengsel her nede lenger sier Robert´ ´A hvordan vet du det da´?,  Det er fordi han sitter her sier Robert og peker pa seg selv!!. Jeg holdt selvfolgelig pa og dette av stolen. Helt fri er han egentlig ikke, selve dommen er pa 16 og han har bare sonet 2-3 ar. Na sitter han i By arrest og kan ikke forlate cartagena. 

29.05.05

 Kjell

                 Aruba

                   At Sea

                 Cartagena