Reisebrev fra: Kjell Otto Stave & Joar Kjørrefjord

Kjell Otto Sin Versjon

Joar sin Versjon...

Etter og ha ligget i forpiggen på båten med influensa i tre dager nesten uten og ha tatt til meg verken vått eller tørt så stinket lugaren verre enn undersiden av mine egne svette baller. Det var på tide og komme seg ut om jeg var frisk eller ikke. Jeg karret meg opp til hotellet i nærheten og stjal en god dusj. Etter dette så bar det over halve byen med taxi for og få klarert ut hos immigrasjon og tollmyndighet.     Frisk eller ikke så var det uansett på høy tid og forlate Panama. Både Darryl og Joar hadde egentlig hvert klare for og dra et par dager nå og siste innkjøp var gjort.

I Panama City ble vi en uke og fikk gjort masse reperasjon og vedlikehold på båten. Kryssfiner-plate ble kjøpt inn til å lage ny bunn i gummibåten + at den ble lappet da det befant seg noen hull histen og pisten. VHF-antenneledningen var defekt og ble byttet ut. Uttak til høyttalere utendørs montert. Dassen tettet nok en gang. Ny list på luka over inngangspartiet slik at båten kan låses forsvarlig. 12V uttak i cockpiten slik at det ikke nødvendigvis måtte ligge 10 meter ledning å sleng i båten hver gang noe trengte strøm ute. Strikk for å sikre at luke i forpiggen ikke skulle blåse opp satt på og ellers massse småting som kan komme greit med.

2. Fikset Vhf'en? Joar var oppe i masta og dro i alle ledninger og plutselig virket ikke vhf'en så vi måtte bytte ledningen inne i masta.

3. Monterte nye høyttaleruttak utendørs? Joar lagde ekstra hull da han bommet på første forsøk.

4. 12 volts uttak ble også lagd i cocpiten, den gikk rett i sund men er nå taipet.

5. Lukelås til lufteluken.? Joar  lagde en strikk til meg midt i der myggnettingen skal være i lugaren min slik at jeg kan ha luka oppe men ikke holde myggen ute.   

6. Toalettet ble fikset?, "ja da," toalettet har lekket i 14 dager nå og han sier enda at det snart blir tett.

Da jeg var oppe i masta for å sjekke noen elektriske ledninger så jeg at antenne-kabelenr til VHFèn var svidd av. Et lite løtf i denne beviste det og plutselig stod jeg med den i hånda. Dette må fikses tenkte jeg. Sikkerhet er jo viktig skulle det bli nød på det åpne hav.

Ja med en hånddrill er det ikke alltid like lett å sikte rett. Men bra ble det til slutt. Og hva gjør vel så et par ekstra hull når det kan sparkles over.

For å lage et hull på 30 mm når det største boret jeg hadde var 10 mm krever tid. Spesielt med en hånddrill. Derfor ble det fil og pussing resten. Endelig ferdig var det en dust som klarte å presse ut hele bunden, derfor måtte den tapes. Idiot.

Siden Kjell Otto klaget på at det ikke var mulig å sikre luka laget jeg et strikk som gjorde jobben. Ikke godt nok dette heller nei. Noen blir aldri fornøyde....

Toalettet hadde ikke vært i drift på mange år og det var nok en god grunn til det. Stadig nye plasser lakk det siden det er sprekk i plasten. Er rett og slett DRIT lei av hele porselens-skåla men nå er den hvertfall tett etter mange timers drittarbeid..

Vi forlot Panama Torsdag den 24. Det tok ikke mange timene før det begynte og regne. Regne hadde det gjort hver eneste dag i Panama så det var ikke noen overraskelse egentlig, overraskelsen var at det ikke ga seg. Det regnet hele natta gjennom.Midt på natta så stoppet motoren. Darryl var på vakt men alle våknet av rabaldert han lagde når han fylte på bensin og fortvilt prøvde og starte den igjen. Joar skjønte raskt at der måtte være noe i propellen så han fikk jobben med og dykke ned og se hva det kunne være. Etter ti minutters strev i det kalde vannet (det er bare 28 grader her) kom han opp med en stor svart søppelsekk i hendene. Noen timer senere kunne vi skimte 'Pearl Islands' en øygruppe 40 Nm  utenfor panama. Her har de forresten filmet to av Usa's robinsonekspedisjoner. Av de øyene vi kunne skimte så var der en som der ikke fortsatt regnet på så vi satte kursen dit. Akkurat i det vi kom fram til øya så sluttet det og regne og når ankerdrammen var inntatt så var humøret på topp igjen og regnet glemt. Darryl ble igjen i båten imens gutta pumpet opp dingyen og satte kursen mot land. Der var en liten landsby med ca 50 hus. Her fant vi tre pubber men ingen av dem var åpne, gutta var tørste etter en rimelig lang natt så vi spurte om de ikke kunne åpne opp for oss og til vår store overraskelse så var det ingen problem. Her er det visst ikke åpningstider satt av kommunen som styrer butikken men eieren selv. Selve pubben var ca femten kvadratmeter og når du tar vekk plassen som biljardbordet og baren tok opp så var det godt at vi ikke var flere gjester akkurat nå.

Dagen etter måtte vi kjøre motor i noen timer for å komme rundt øygruppa for vi igjen kunne heise seil. Fiskesnøret hadde jeg sluppet ut, og etter en stund sa det svisj i lina. Jeg grep stanga og Kjell Otto skrek ut Blue Marlin, Blue Marlin.  30 meter bak meg hoppet fisken en meter over bølgetoppene.. For et kick. Etter ca 10-15 min hadde jeg lurt fisken inn til båten og kapteinen kastet løkka over halen og opp ble den heist. Stor som et beist på rundt 75 kg og med en lengde på 2,7 meter ble den omsider dratt opp i båten. Aldri har jeg fått noe slikt på kroken før, og det er vel heller tvilsomt at det skal skje igjen.

Om det var en forbannelse over denne såkalte "Sailfishèn" vites ikke men det begynte hvertfall å blåse kraftig opp like etterpå og plutselig var vi fanget midt i stormen.

Joar sin versjon av frisk bris...

Etter mye strev og fram og tilbake er vi nå kommet til Esmeraldas i Equador. Vi er ankret opp sammen med fiskebåter fordi der ikke er andre turister her. Det er en fin liten by med ca 200.000 innbyggere. Vi shopper og koser oss. Det er rimelig billig her. I går kjøpte jeg to flasker rom for 70 kroner og en middag med en halvliter koster under tjue kroner. Vi moret oss også med og gå til barbereren og fikk en skikkelig barbering for ti kroner.

Vi holder nå på og bunkre opp og gjøre oss klare for overfarten til Galapagos. Det er ca 600 Nm men vi håper og gjøre det på en uke siden vinder i 'teorien' ikke skal være så gal.

Pearl Islands   

Equador